En byregion er et geografisk område som består av en eller flere nærliggende byer og deres omland. Samhandling med omlandet blir stadig viktigere for moderne byer, og byene og deres omland flyter stadig mer sammen.
Byregionprogrammet er et nasjonalt utviklingsprogram. I 2014 deltok Lillehammer og de andre 11 kommunene i Gudbrandsdalen i fase 1 av dette programmet. Sammen med drøyt 30 regioner i hele landet, deltar nå Lillehammer og de andre kommunene i Gudbrandsdalen i Byregionprogrammets fase 2. Denne fasen går over tre år, i perioden 2015-2017, og skal bidra til å skape vekst og utvikling i hele regionen. Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som har initiert programmet, og det driftes av Distriktssenteret.
Prosjektet har en budsjettramme på i underkant av 6 millioner kroner.
Beskrivelse av prosjektet
Lillehammer by er porten til Gudbrandsdalen og en viktig merkevare for regionen. Fjellområdene har lenge vært attraktive for fritidsboliger, og antallet fritidsboliger i Lillehammer og Gudbrandsdalen er i stadig vekst. En ser imidlertid også en økende tendens til at fritidsboliger søkes omgjort til boliger blant annet av pensjonister. Samtidig gir teknologisk utvikling og fleksible arbeidsordninger økte muligheter til å tilbringe mer tid i fritidsboligen. Økning i antall og tilstedeværelse av fritidsboliginnbyggerne (deltidsinnbyggere) skaper dermed muligheter for større økonomiske ringvirkninger, men innebærer også økte forventninger og krav til lokalsamfunnet.
I den tradisjonelle boligmassen og på gardene ser vi en motsatt trend. Mange tilbringer større deler av året og livet andre steder enn i den registrerte bopelen. Vi ser også en tendens til at deler av den tradisjonelle boligmassen, for eksempel småbruk, hus og leiligheter i sentrale områder, blir mer attraktive som fritidsboliger. Dette skaper muligheter, men også potensielle utfordringer.
Vi har altså en utvikling fra fritidsboliger til deltids- og heltidsboliger, og fra heltidsboliger til deltids- og fritidsboliger. Denne moderne formen for bosetting fanges ikke opp av tradisjonelle bosettingsanalyser, der utgangspunktet er folkeregisteradresse. Det er derfor grunn til å revidere og nyansere vårt syn på bosetting, og det er behov for å utvikle nye strategier og ny politikk som tar inn over seg disse endringene.
Med bakgrunn i dette setter prosjektet søkelys på følgende overordnede problemstilling:
Hvordan kan moderne bosetting skape grunnlag for utvikling og økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen?
Videreutvikling av Lillehammer og Gudbrandsdalen som attraktiv og ledende bo- og fritidsregion skal skje gjennom innhenting av kunnskap og iverksetting av lokalt forankrete strategier og tiltak. Arbeidet med moderne bosetting skal gjøre det mer attraktivt å bo, feriere og arbeide i regionen. Lokal og regional verdiskaping i hele verdikjeden skal styrkes; fra planlegging og utvikling til oppføring og bruk av fritidsboligen.
Dette skal skje ved at det i prosjektet arbeides med tre deltema:
1. Handlingsrom og tradisjon/kultur innen planlegging, forvaltning og tjenesteproduksjon
2. Innovasjon og verdiskaping med utgangspunkt i moderne bosetting
3. Nettverk av innovative kommuner i Gudbrandsdalen
Hva skal oppnås?
Gjennom denne programsatsingen vil Lillehammer og Gudbrandsdalen oppnå følgende:
- Et bredt forankret kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse av utfordringer og muligheter knyttet til feltet moderne bosetting.
- En planleggings- og forvaltningspraksis som er tilpasset moderne bosetting.
- Økt lokal verdiskaping i hele verdikjeden knyttet til den moderne bosettingen.
- Et innovasjonsnettverk for utvikling og deling av ny kunnskap og kreative ideer i samarbeid med heltids- og deltidsinnbyggere, kommunalt ansatte, politikere, næringsliv og frivillige organisasjoner.
- Lillehammer vil ha et viktig, nasjonalt kompetansemiljø for FoU knyttet til fjell og fritid.
- Tydeliggjøring av Lillehammers bykvaliteter i regionens samlede satsing på moderne bosetting.
Positive bieffekter som forventes av prosjektet
- Styrking av Lillehammer som byen for Gudbrandsdalen, med gode relasjoner og samarbeidskultur mellom kommunene i ByR-regionen.
- Tydeliggjøring av forskning-, utdannings- og kompetansemiljøene som ressurser og samarbeidspartnere for kommunene og næringslivet i Lillehammer og Gudbrandsdalen.
For å gi programsatsingen politisk forankring og kraft, skal det etableres et Gudbrandsdalsting. Dette skal bestå av den politiske ledelsen i kommunene. Med utgangspunkt i eksisterende planer, prosjekter og strategier skal det vurderes om det kreves nye initiativ for å realisere ambisjonene man har satt seg.
Når Lillehammer og Gudbrandsdalen sammen skal arbeide for å utnytte de mulighetene som ligger i moderne bosetting, bør en se bolig- og fritidshusplanleggingen i sammenheng. Når bruksskillet viskes ut, må en i større grad behandle disse under ett også i plansammenheng. Planlegging for framtidig moderne bosetting må legge til grunn at nye boliger vil kunne bli brukt fleksibelt – fra helårsbruk til deltidsbruk. Lokalisering og utforming må ha dette som et felles utgangspunkt.
Satsingen vil kunne bidra til økonomisk vekst både ved å øke oppholdstiden for alle typer bosatte, og ved å utvikle lokale produkter og tjenester som er tilpasset de ulike bosettingsformene. På den måten vil man kunne utnytte byens og omlandenes samlede ressurser, noe som bidrar til å danne grunnlag for bosettingsbasert næringsutvikling.
En slik helhetlig tilnærming utfordrer tradisjonell tekning, og sannsynligvis også noe lov- og regelverk innenfor planlegging, forvaltning, tjenesteyting, demokrati og samfunnsutvikling.
Kommunene har allerede i dag god kontakt med plan- og innovasjonsmiljøet ved Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning. For å øke innovasjonskompetansen generelt og innen utviklingsprosjektet moderne bosetting spesielt, skal en i Byregionprogrammet Fase 2 videreutvikle dette samspillet.
Bakgrunn
I fase 1 av Byregionsprogrammet kom det frem tydelige signaler om at det var ønskelig å utvikle samarbeid om fjell og fritidsboliger. Lillehammer og Gudbrandsdalen er i en unik situasjon i Norge. Dette er den eneste regionen som har en mellomstor by i nær tilknytning til fjellområder med flere turistdestinasjoner og et stort antall fritidsboliger. Lillehammer er «dølabyen» og innfallsporten til Gudbrandsdalen.
Fjellområdene har vært den viktigste ressursen for økonomiske utvikling i regionen de siste tiårene. Det viktigste enkeltelementet er utbyggingen av fritidsboliger, og det markedet fritidsboligeierne representerer. Utvikling av aktiviteter og opplevelser i fjellene er en del av dette, til nytte og glede både for befolkningen, fritidsboligeiere og turister. Fjellområdene er samtidig i økende grad ansett som viktige å verne, blant annet for å ivareta store sammenhengende naturområder.
Byen Lillehammer er i vekst og er et senter for blant annet handel, servering, opplevelser og kompetanse som en ikke finner i dal- og fjellområdene. Dette gjensidige samspillet mellom byen og dalen/fjellet er et godt utgangspunkt for å fremme en samfunnsutvikling hvor både byen og omlandet kan være drivkrefter for å skape en gjensidig utvikling i hele regionen.
Bolig – deltidsbolig – fritidsbolig
Stadig flere av oss kan i løpet av året, og i løpet av livet, veksle mellom flere boliger, både innenlands og utenlands. Det skarpe skillet mellom bolig og fritidsbolig har derfor i mange år vært i oppløsning, også i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Det er all grunn til å tro at dette bare vil forsterkes framover, blant annet som følge av økt privat kjøpekraft, et mer fleksibelt arbeidsliv og en økt andel pensjonister.
Fritidsboligeiere har et forbruksmønster som ligner mye på de bosattes, og de bidrar til å sikre og utvikle det lokale næringslivet. I stadig sterkere grad vil dette også kunne omfatte kommunale tjenestetilbud innen helse og omsorg, men kanskje også barnehage og skole. En tanke er derfor at det kan være fruktbart å se på fritidsboligeiere som «deltidsbosatte» eller «fritidsbeboere». De er en viktig gruppe i utviklingen av fjellet/dalen som attraktive samfunn.
Det er grunn til å tro at dette fenomenet også er å finne i Lillehammer, uten at vi har sikre data på dette. Kan en bolig eller leilighet i byen være mer attraktiv enn ei hytte i Hafjell?
Stedenes attraktivitet for bosetting har i økende grad betydning for næringsutviklingen i en region. Tilgang på kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i mange bransjer, slik at i mange tilfeller er det bedriftene som «flytter etter folk», og ikke omvendt. Personrettede tjenester som vi yter hverandre der vi bor er en betydelig del av norsk økonomi.
Kombinasjonen av attraktive bosteder i fjellet/dalen for de som liker friluftsliv, idrett og natur, og sterke nærings- og kompetansemiljøer i Lillehammer, vil derfor kunne ha betydning både for bosetting og for næringsutviklingen i hele regionen.
Nettverk av innovative kommuner
I fase 1 av Byregionprogrammet kom det frem et behov for å styrke koblingene mellom offentlig sektor, næringsliv og utdannings- og forskningsmiljøer i regionen. Dette går under betegnelsen Triple Helix. Samarbeid om innovasjon i kommunene ble presentert som et konkret forslag. Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik samarbeider om en nasjonal innovasjonsskole. Våren 2015 deltar mange av kommunene i Gudbrandsdalen på innovasjonsskolen som del av et eget kull for Oppland fylke.
Deltakerne i innovasjonsskolen utvikler kunnskap og ferdigheter i planlegging og gjennomføring av innovasjonsprosjekter. Læring skjer gjennom praktisk gruppearbeid med innovasjonsprosjekter i egen kommune. For mange vil dette legge grunnlag for et mer langsiktig arbeid med å utarbeide en overordnet innovasjonsstrategi, og med å bygge opp en innovasjonskultur i organisasjonen som helhet.
Gjennom deltakelse i innovasjonsskolen får deltakerne fra kommunene i Gudbrandsdalen en felles møtearena, og mulighet til å dele ideer, erfaring og kunnskap med innovasjonsteori som en faglig innramming. Det ligger et potensiale i å bygge videre på denne møteplassen i etterkant av selve studiet, og dette er grunnlaget for tanken om å etablere et nettverk av innovative kommuner i Gudbrandsdalen.
Kort fortalt:
Prosjektmål
- Utvikle Lillehammer og Gudbrandsdalen til en attraktiv og ledende bo- og fritidsregion med utgangspunkt i by og fjell og de muligheter som ligger i moderne bosetting.
- Kommunene i byregionen skal utgjøre et aktivt nettverk av innovative kommuner.
Resultat
Aktivitetene som vil gjennomføres i forbindelse med Byregionprogrammet fase 2 i Lillehammer og Gudbrandsdalen vil gi følgende resultater:
- Et bredt forankret kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse av utfordringer og muligheter knyttet til feltet moderne bosetting.
- Et innovasjonsnettverk for kommunene i regionen som vil bidra til å bygge innovasjonskultur og støtte utvikling og deling av ny kunnskap og kreative ideer.
- Et videreutviklet nasjonalt kompetansemiljø for FoU knyttet til fjell, fritid og moderne bosetting.
- Økt samhandling på tvers av kommuner og etablerte regioner om prosjekter og satsninger knyttet til temaet moderne bosetting.
- Tydeliggjøring av Lillehammers by- kvaliteter i regionens samlede satsing på moderne bosetting.
- Tydeliggjøring av forskning-, utdannings- og kompetansemiljøene som ressurser og samarbeidspartnere for kommunene og næringslivet i Lillehammer og Gudbrandsdalen.
Effekter
Gjennom denne programsatsingen vil Lillehammer og Gudbrandsdalen oppnå følgende effekter:
• En planleggings- og forvaltningspraksis som er tilpasset moderne bosetting.
• Økt innovasjonsaktivitet i regionen.
• Styrket Trippel Helix-samhandling.
• Økt lokal verdiskaping i hele verdikjeden knyttet til den moderne bosettingen.
• Styrking av Lillehammer som byen for Gudbrandsdalen, med gode relasjoner og samarbeidskultur mellom kommunene i byregionen.
BYREGION LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDALEN 